Om oss

Styret

Historie

Årsmeldinger

Kontaktside

Bli medlem

Nyhetsarkivet

Temasider

Slektsforskning

Foto/skanning/

Søk med Google

Aktiviteter

Bygdabladet

Vandringer

DIS-Gauldal

Kulturkalender

Interne sider

E-post/Webmail

Styret

Historielag i regionen

Byneset historielag

Strinda historielag

Bli medlem i dag

- Aktivt historielag
- Arrangerer vandringer
- Gir ut Bygdabladet
- Står for daglig drift av Støren museum
- Egne nettsider
- Står bak DIS-Gauldal
- Fotobevaring
- Historiekvelder

Lyst til å være med?
 

 

Bygdabladet 2005

Klikk på bildet for større versjon

Utgiver: Støren museum og historielag Ansvarlig redaktør: Hans Erik Gynnild Opplag: 1100 eksemplarer Salgsstatus: kun få eksemplarer igjen. Kan bestilles gjennom ved å sende en mail til bygdabladet@storenhistorielag.org   I løpet av Januar 2007 vil alle bygdebladene bli presentert på nettsidene med bilder og tekster.

Hvorfor glemte vi jernbanekulturen?

I 2001 var det åtti år siden Dovrebanen ble offisielt åpnet, og i 2002 var det 125 år siden de første toga på Rørosbanen rullet ned Gauldalen. I fjor sommer var det 140 år siden en av landets eldste jernbanestrekninger - Størenbanen - ble satt i drift mellom Trondheim og Støren. På kort tid har Støren-samfunnet opplevd tre jernbanehistoriske markeringer som knapt nok har vært viet oppmerksomhet. Dette skjer i stasjonsbyen Støren, som mer en noen annen plass er preget av og påvirket av jernbanen. Etter at Størenbanen ble anlagt og åpnet i 1864, har Støren-samfunnet gjennomgått ei utvikling der jernbanen og miljøet rundt denne institusjonen har vært drivkraften, og det som har påvirket Støren til å bli den bygda den er i dag.

Jernbanens inntog i vårt område skapte et hamskifte på de fleste områder. Den nye tida spredde seg som ringer i vatn ut fra Støren stasjon. Butikker. Bolighus. Første nedover Engan, så kom jernbaneboligene, "Bygget", i 1920-åra med sine leiligheter. Livet pulserte rundt det hektiske stasjonsområdet. Kulturlandskapet endret seg, tettstedsvekst i Støren sentrum skyldtes jernbanen og stasjonsområdets beliggenhet. Økonomisk betydde arbeidsplassene mye for bygda. Folk strømmet til fra alle kanter, og det sosiale miljøet som utviklet seg blant jernbanefolket skapte den særegne jernbanekulturen rundt stasjonen, verkstedet og ikke minst blant jernbanefamiliene i Bygget. Virksomhetene rundt jernbanen førte til nye og byinspirerte hus, jordbruksareal måtte vike for gater og veier. Bebyggelsen ekspanderte sørover opp Spjøllbakkan, Snurruhåvvån, Kalvtrøa og videre. Støren var i vekst og mye grunnet jernbanen.

I dag betyr jernbanen mindre enn før. Omlastinga er borte, verkstedet er nedlagt, alle lokførerne og konduktørene er ikke lengre stasjonert på Støren. Til og med toget tar seg knapt tida til å stoppe ved Støren stasjon. Mye er altså borte nå, og mye er dessverre i ferd med å gå i den berømte glemmeboka. Derfor er det kanskje ikke så tilfeldig at de tre jubileene gikk oss mer eller mindre hus forbi. Vi har vært dårlige til å ta vare på den kulturen som jernbanefolket skapte på Støren. Det er bondekulturen som i museal sammenheng har hatt status i Norge, slik også i stasjonsbyen Støren. Mens vi har trau, mangeltre og rokker nok til å fyre opp hele Støren, har vi vært dårlig til å ta vare på den kulturen som jernbanearbeiderne representerte og som på mange måter skapte det moderne Støren.

Støren museum og historielag må ta selvkritikk i denne saken. Vi har i liten grad satt fokus på jernbanehistoria. Museet vårt domineres av agrarhistorie. Jernbanefolket er knapt representert her. Selv om mye er ugjort, er situasjonen ikke ubetinget negativ. Historielaget har i de siste åra hatt flere historiske vandringer knyttet opp mot jernbanehistoria i bygda. Interessen for disse vandringene har vært stor, som sikkert er en indikasjon på at denne delen av Støren- historia opptar mange. Bygdabladet har siden oppstarten i flere sammenhenger viet jernbanen sin oppmerksomhet. Vi ser det som svært viktig og det vil vi forsette med. Også i årets utgave har vi med flere tekster som omhandler ulike sider ved jernbanehistoria. Håpet vårt er at disse bidraga vil skape større kunnskap og innsikt om denne delen av vår nære historie i Støren. Ved å kjenne trådene tilbake i historia vil vi øke forståelsen for hvorfor stasjonsbyen Støren har sin særegne historie og som på mange vis er ei historie annerledes enn den vi kan finne i bygdene rundt oss. Dette er etter vår mening et viktig identitetsskapende prosjekt. Og her har vi som historielag et viktig arbeid å gjøre, men også andre aktører burde engasjere seg i å sette fokus på denne historia. Hva med f.eks. årlige jernbanedager, der lag og organisasjoner, skoleverket, næringsliv og kulturetat i kommunen går sammen om et arrangement med jernbanekultur i sentrum? Det  kunne være et løft som ville få betydning både for størresbyggen, Støren og Midtre Gauldal.

Til slutt litt om årets blad. Selv om flere tekster omhandler jernbanehistoria i årets utgave, har Bygdabladet også i år et variert innhold. Fortsatt er stofftilgangen god, men skal vi klare å gi ut Bygdabladet i åra framover, er vi avhengig av god hjelp fra mange. Derfor er det kanskje på sin plass å komme med en appell til våre lesere: Legg dere i selene og gjør en innsats for Bygdabladet. Skriv tekster, let etter gamle foto eller gi tips om emner som bør omtales i bladet. Vi er uansett takknemlig for all respons vi får.

Mange har bidratt til årets utgave av Bygdabladet. En hjertelig takk til alle skribenter, alle som har lånt ut fotografier, til annonsørene og til våre medlemmer som bidrar til salgsdugnaden av bladet. Foran deg har du årets utgave, som vi håper vil falle i smak og nok en gang vil være et viktig bidrag til å gjøre ulike sider av Støren-historia kjent.
Vel møtt til Bygdabladet 2005!

Støren november 2005
 

Hans Erik Gynnild
redaktør
 

Årets skribenter og tekster