Om oss

Styret

Historie

Årsmeldinger

Kontaktside

Bli medlem

Nyhetsarkivet

Temasider

Slektsforskning

Foto/skanning/

Søk med Google

Aktiviteter

Bygdabladet

Vandringer

DIS-Gauldal

Kulturkalender

Interne sider

E-post/Webmail

Styret

Historielag i regionen

Byneset historielag

Strinda historielag

Bli medlem i dag

- Aktivt historielag
- Arrangerer vandringer
- Gir ut Bygdabladet
- Står for daglig drift av Støren museum
- Egne nettsider
- Står bak DIS-Gauldal
- Fotobevaring
- Historiekvelder

Lyst til å være med?
 

 

Skanning på 1 – 2 – 3

Hvilken oppløsning skal jeg så bruke?

Dette spørsmålet finns det ikke noe fasit på. En retningssnor er allikevel at høyoppløselige bilder bruker vi til bøker og blader, samt til arkivering, mens bilder tenkt brukt i e-post og på web kan klare seg med en lavere oppløsning.

Ønsker du for eksempel å hente ut detaljer fra et bilde bør du bruke høy oppløsning, ønsker du derimot å skanne inn en forside på et blad vil du ikke ha bruk for den samme oppløsningen.  

Nedenfor er retningslinjer for hvor mange dpi/ppi. du trenger:

• 75. Oppløsningen på dataskjermer ligger i størrelsesorden 75 DPI. Dette er derfor en god oppløsning dersom man skal skanne et bilde til presentasjon på skjerm i størrelsesforhold 1:1(dvs. fylle ut skjermen)
• 200. Egner seg godt til skanning av dokumenter til PDF-format.
• 300. Egner seg godt for skanning av bilder i størrelsesforhold 1:1.
• 600. Bilder med mye informasjon(mye forskjellige farger).
• 3000 -> Disse oppløsningene brukes gjerne i filmskannere, skannere som skanner negativer og dias.

Eksempel: 1 tomme er altså lik 2,5 cm. Et bilde på 20 x 25 cm skannet i en oppløsning på 600 dpi vil gi: (8 tommer x 600) x 10 tommer x 600), altså 4800 x 6000 punkter. En vanlig pc-skjerm opererer maks med 1200 x 1600 i vanlig bruk. Som vi ser blir dette for ”overkill” å regne hvis bildet kun er beregnet på fremvisning på skjerm.

Eksempel:
Om du skal skanne inn bilder for bruk til utskrift er det spesielle hensyn du som bruker må ta. En skriver opererer sjelden bare med 1 farge i utskrifter. Dvs. at en skriver bruker flere punkter per bildepunkt. Hvor mange punkter avhenger av hvor mange farger. 7 forskjellige farger gir 7 punkter pr. bildepunkt. Antall farger må derfor deles på oppløsningen på bildet. Et bilde med oppløsning 1600 dpi vil derfor på utskrift være lik ca. 230 dpi. For å få maks utnyttelse av en skriver med 600 dpi og 7 farger må du derfor skanne bildet med en oppløsning på 3000dpi(600 x 7). 

Hva med fargedybde?

I de tidligste tider kunne skannerne kun operere med svart og hvit. For å fremstille svart og hvit trengtes nyanser, det ble derfor skilt mellom 16 nyanser, representert med 4 bit. Strekkodelesere bruker blant annet slike skannere enda i dag.

I dag selges skannere med 24, 36 og 42 bit fargedybde. Jo høyre dybde, jo flere farger klares det å skille mellom. Det menneskelige øye klarer imidlertid ”bare” å skille mellom 16 millioner forskjellige farger(24-bit), hva vi da skal med 36 eller 42 bit? Vel, det fins enkelte programmer som faktisk klarer å skille mellom milliarder av farger, disse fargene utgjør en ekstrem stor palett. For øyet er det uviktig, men det gir et bedre resultat hvis vi ønsker å gjøre bildet mindre fordi den har et større palettområde å gjøre det med(fargekorrigering).

I neste leksjon…

Nå har vi vært igjennom det grunnleggende med valg av skanner og størrelse/dybde på skanningen. Dette er kanskje ikke det mest interessante, men helt klart viktig for å forstå hvordan et godt resultat av en skanning henger sammen. I neste leksjon går vi et steg videre med skanningen. Her skal vi se på filformater, hvilke formater som passer til ulike formål. Her er det lett å gå seg vill, men gjennom å se på ulike eksempler skal du kunne velge det filformatet som passer best for ditt bruk.