Om oss
|
Bli medlem i dag |
|
- Aktivt historielag
- Arrangerer vandringer
- Gir ut Bygdabladet
- Står for daglig drift av Støren museum
- Egne nettsider
- Står bak DIS-Gauldal
- Fotobevaring
- Historiekvelder
Lyst til å være med?
|
|
Noen tips til ferske
slektsforskere.....
Slektsforskning
er som en hvilken som helst annen form for jakt; "Den
som leter, finner! |
Tenk deg at du nettopp har
bestemt deg for å begynne med slektsforskning,
problemet er; "hvor skal jeg begynne".
Svaret er ikke opplagt, men som en regel
anbefales det at du begynner med de nålevende i
familien. Gjennom de gamle som fremdeles lever
har du en unik mulighet til å tilegne deg
muntlig informasjon.
For mange vil
dette være den eneste muligheten til å samle inn
muntlig informasjon fra forrige århundre.
|
Bruk opptaker
|
Start med å skaffe deg en fullstendig oversikt over
dine foreldre, oldeforeldre osv. Bruk gjerne et
vanlig skjema på papir til å begynne med, hvor du
noterer ned data for alle de viktige hendelser i
disse personenes liv. Ta med deg en opptaker og gå
på besøk til eldre i slekten som kan fortelle om
gamle dager. Sett dere gjerne ned med et album med
gamle bilder. Situasjoner og hendelser vil ofte
komme fra når det kan assosieres med bilder. |
Før du
går i arkivene
|
Etter å ha sikret så mye som
mulig av det de levende kildene kan fortelle, kan du
så smått begynne å tenke på det skrevne
kildematerialet.
I dag er flere arkiv digitalisert, dette vil si
at du kan nå kan bla i de fleste databaser på
Internett, men selv dette kan i mange tilfeller ikke
være nok. Da er det viktig at du vet hva du skal
lete etter før du fordyper deg i manuelle arkiver.
Lag deg gjerne et plan før arkivbesøket. |
Kryss-sjekking
|
Kirkebøker og folketellinger
er først og fremst nyttige for å identifisere
personer i slekta du forsker i. Er du
samvittighetsfull og nøyaktig når du noterer alt du
kan finne i disse kildene, vil du helt sikkert også
oppdage at de tilsynelatende sparsomme opplysningene
du finner kan inneholde mye annen informasjon også,
ikke minst når de blir sammenholdt med andre
opplysninger.
Det er kanskje nettopp her
vi er ved kjernen av slektsforskningen; grave fram
fragmenter fra historien og sette disse sammen til
et mest mulig fullstendig bilde. Ta derfor vare på
alt du kommer over! Det vil garantert komme til
nytte. Av samme grunn bør du heller ikke gi deg før
du har sjekket en person i alle de kilder
vedkommende kan tenkes å finnes. En liten puslebit
kan ligge på lur, som ikke bør forbigås.
Å sjekke opplysningene i
flere kilder kan også avsløre at du rett og slett er
på feil spor. Husk at personen(e) du søker i mange
tilfeller kan ha et navn som er ganske vanlig. Da er
det lett å havne på et feil spor. Ikke minst gjelder
dette ved leting i de store byene i siste halvdel av
1800-tallet. Jeg har f.eks. hatt stor nytte av å
bruke adressebøkene for Kristiania som støttekilde.
Disse finnes fra ca. 1870 og framover, og er
oppstilt i lesesalen på Riksarkivet.
Forøvrig: Vær for all del
oppmerksom på at det ikke bare er ved våre
statsarkiv og på Riksarkivet du vil kunne gå til
kildene. Bibliotekene har veldig ofte tilgjengelig
aktuelle kilder for sin region. Mange steder er det
en egen “slektsforsker-krok” hvor det tilbys nok
materiale til mange timers arbeid for de fleste.
Bibliotekene kan også formidle lån av
mikrofilmer/kort, og det hender de har utstyr for å
lese dette også.
|
Slektshistorie-
lagene
|
Etter hvert som du begynner å
få en del personer på plass i slektsregisteret ditt,
vil du kanskje oppdage at disse er konsentrert om
enkelte bygder/distrikter. Husk at det finnes svært
mange slektshistorielag (og historielag) rundt om i
landet. Det kan være veldig fornuftig å ta kontakt
med disse. Mange av dem har egne publikasjoner som
kan gi nyttig informasjon. Det er ikke uvanlig for
slektsforskere å være medlem av flere slike
historielag (i tillegg til medlemskap i DIS-Norge).
Lurer du på om det finnes et historielag i det
distriktet du arbeider med, kan du enten spørre ved
kulturkontoret i kommunen (hvis dette finnes), eller
f.eks. ta kontakt med NLI (Norsk Lokalhistorisk
Institutt). Du kan sjølsagt også bruke
medlemsmatrikkelen til DIS-Norge og ta kontakt med
evnt. medlemmer i den aktuelle kommunen. Bruk
matrikkelen.
|
Kilde-
henvisninger er viktig!
|
Til sist noen formaninger i
forbindelse med registrering av innsamlede data i
slektsprogrammet ditt. Når du først sitter med et
verktøy som er så ypperlig egnet til ajourføring og
systematisering av data, er det viktig at du bruker
de mulighetene dette gir fullt ut fra første stund.
Ta deg god tid når du
registrerer personene. Prøv å få med alle
opplysninger du har funnet fram; bruk fritekstfeltet
dersom et slikt finnes. Glem ikke å legge inn
stedsopplysninger for alle de hendelser (fødsel,
konfirmasjon, giftemål, begravelse osv.) du har
funnet fram. Men fremfor alt: Sørg for at du også
får med hvilken kilde du har funnet opplysningene i!
Dette er svært viktig, både for å kunne vurdere
kvaliteten på de innlagte data, og for på en enkel
måte å kunne gå tilbake til disse kildene når du
senere kanskje vil forske videre der du slapp sist. |
|
New Page 1
|
